torsdag 20. desember 2007

Mañana, mañana




Cochabamba ville me te. Nattbuss i 12 timar. Svettelukt blanda med tåfis. Doene underveis: tråkka i bæsj, bæsj på dosetet, gikk ikke an å spyle ner. Har me blitt herda? Jepsipepsi. Bodde på shabby hostell m/fellesbad og -dusj.

Høgdepunkt
Me gjekk på teater og såg ein jalla boliviansk versjon av Grease, bowla, gjekk opp te Kristusstatuen, besøkte sjukehuset der tove vart fødd. Fullkommen lykke. Tusla på verdas (trur me, jalfal sør-amerikas) største utemarked. Overflod av deilige fruktar, smutissar, instrumenter, kleu (kler) og alt anna mogleg tenkeleg.

Då me skulle gå ner trappa frå Kristusstatuen vart me fraråda på det sterkaste å gå ner. Ein som selde vatn på toppen sa at han hadde sett 10 menn m/kniv som venta klare te å overfalla oss. Me hadde på oss pass, visakort, penger, fotoapparat, vindushviskere, steiner me hadde samla, ja det var vel det. Så me tok taxi. Just in case. Men steike kor me undrar oss ka som kunne oppstått.

Tranquilo en Sucre
Nå har me ferieplanane klare for to uker rett etter nyttår! Ein liten tur innom Santa Cruz, by i Bolivia, før me setter snutane mot Salta, Argentina. Veit ingenting om den byen, men det var det billigaste alternativet. Gledar uss!

No sit me (elisabet) her og dullar med vårt nye husdyr, skilpadda. har fått navnet Tømmermannen. Det er ein julegåve te birgitte frå uss to. stas.

Julaften
- tre nøtter til askepott på dvd + graut
- lage julemiddag til mentor m/familie og kåken, her snakker vi ribbe m/patter på
- kl 23 feire med saman med kvar våre vertsfamilier på boliviansk vis til seint på natt
- 25. desember skal me tilbringa på barneheimen og på kvelden opptre med skodespel og sang i menigheten

god jul og godt nyttår våre kjære blogglesarar!

Ps: det er mange som har mast om adressa vår:
Kjell – Einar Barreth
Casilla 930
Sucre
Bolivia
(merk konvolutten bakpå med navna våre..)

laurdag 24. november 2007

Slåsskamper, granater og maxi yatzy

I skrivende stund sitter vi i vårt nye hus med oppimot 40 timer bak oss her inne (hvis vi ser bort i fra de tre-fire turene til den lokale fruktsjappa, joggeturen, timene på soltaket og middag på restauranten 100 m lenger vekke). Vi har fått portforbud fra mentor (han har peiling).

Vi er bleike nordmenn som ikke skjønner helt omfanget av det som foregår i Sucre nå. Konflikten om hva som skal være hovedstad og noen grunnlovsstridigheterer det som styrer det hele. For litt siden kom ingen varer inn i byen på grunn av blokkader og prisene steg.

Ute har gatene i sentrum i dag vært fulle av slåsskamper, granater, tåregass, indianere (landsbybeboerne).

Samtidig har vi storkost oss inne med maxi yatzy, settlers, masse spising. Snakket en time spansk. Utarbeidet en nokså hardbarka intern humor. Brukt synonymordboka fra word for å kunne skrive dette innlegget med ordet: utarbeidet, ja norsken falner litt. Hatt fisekonkurranse:poeng for varighet, lukt og lyd. Vinneren er anonym. Elisabet har tatt fotbad og Tove manikyr.

Kontrastene er store.

Tankene våre flyr innom både det ene og det andre.
Er dette starten på en borgerkrig? Eller er det bare en av de mange demonstrasjonene og småopprørerne som om en dag eller to vil gå over? Må vi evakueres ut av landet? Er vi naive: krydder i hverdagen. Foreløpig er vi avslappa og tar dette med knusende ro. Tror det vil gå over om litt.

Men vem vet, inte du, vem vet, inte jag! Vi vet ingenting nu, vi vet ingenting i dag..

torsdag 15. november 2007

Plan B?

Me var tilfredsstilla. Nøgde. Me hadde ein plan!
Sidan me ikkje har visum i Bolivia skulle Gå ut senteret betale for ein reise ut av landet når me måtte det etter 90 dager. Dette skulle kombinerast med ferieplanane våre slik at det ville bli billigare for oss.

Men så kom ”faren” fra vertsfamilien til Tove inn i bildet. Han har ein venn. Vennen arbeider på emigrasjonskontoret i Bolivia. Han kunne fikse oss oppholdstillatelse for dei mnd me skal vere her. Me treng ikkje dra ut av landet. Me treng berre få eit stempel i passet. For 90 dager. Så for 90 nye. ”Faren” gliste tilfredsstilla. Nøgd.

Me hadde ein plan..

tysdag 13. november 2007

Shalom es mi casa

barna paa barnehjemmet
- innpaaslitne
- mangler kjaerlighet
- lukter annerledes
- hullete sko
- gode klemmer
- smaa hender
- vasker klaer for haand
- opptatt av Jesus
- omsorgsfulle
- vet aa bruke daadyroeyne
- gla i aa danse til barnehjemmet
- lett aa bli gla i

oss paa barnehjemmet
- lukter annerledes
- ubehagelig at ungene bruker klaerne vaare til aa snyte seg
- byfiser paa landet
- slitne
- later som vi forstaar mer enn halvparten av det ungene sier
- mottar tillit i massevis
- vimser rundt og kjenner ikke rutinene enda
- driver engelskundervisning og oppdatering av hjemmeside til barnehjemmet
- spiser mye havrekjeks

siden sist har vi ogsaa opplevd bursdagsfeiring av en ettaaring - "lillebroren" til elisabet. det bestod i brusdrikking, kakespising og underholdning av en masete, slitsom, braakete, ekkel innleid klovn i hele tre timer! var passe daffe etterpaa.

om ei uke flytter vi fra vertsfamiliene vaare til den fine kaaken! det er veldig trist aa flytte fra "familiene" vaare som vi har blitt godt kjent med og blitt tatt godt vare paa. men samtidig blir det godt aa bo sammen i teamet og leiligheten er nesten for fin for oss. eget soltak, stort kjoekken, fin stue, mange rom og tre etasjer. denne kaaken skal vi dele med Knut Sigurd, en annen nordmann.

avslutter med et visdomsord: ikke dra mannen i halen foer du har slaatt han i nasen!

søndag 28. oktober 2007

äitt fäitt sväitt

¡Compleaños feliz!

elisabet – ei fager møy. sprudlane. fargerik. positiv. humor på topp. ser folk rundt seg! utstrålar sjarme i massevis.

eit særs viktig medlem av team bolivia.

denne dama fyllar 19 år i dag! gratulere så mykje med dagen som skal feirast saman med boliviansk ungdom frå kyrkjelyden og valley (volleyball der veggane er med).

kvelden skal me tri jentuten i teamet tilbringe saman på restaurant.
”det fins mange dyktige kvinner, men du overgår dei alle” – det kan vel seiast å vere ditt vers det, elisabet. (sjekk bordtennis-geir sin blogg, eldre innlegg)
- tove

tysdag 23. oktober 2007

sinnsforvirra

40 timers reise. dassa ut og inn på fly. gått forbi mellom 40 000 - 2000 000 mennesker. maskebærende flyvertinner. vinglete fly. lite soving. innpåslitne bolivanske politimenn. våres navn ropt opp over høytaler i miami. sinnsforvirra team. storrumpede indianerkvinner. trafikkork. løshunder. saftige mangoer. marked. nytt språk.
kyss på kinn. rare blikk. nye "familier". nypressa appelsinjuice. tiggere.vennlig folkeslag. dopapir i søpla ikke i do.

alene i den store verden. men jammen har vi det godt.

har ikke helt landet ennå. som geir så flott skrev i sin blogg, vi er her fysisk i bolivia. men inntrykkene flommer over og plutselig satt vi her. tre tutter fra norge på ein cafe i sucre og spise nachos og fruktsalat.

bilder kjem!

laurdag 20. oktober 2007

det humper opp, det humper ned

siden me kom te Gus i haust har det aldri skjedd så mykje på berre to døgn. omveltningar er stikkordet. kort fortalt har me i løpet av dei 8 siste timane innstilt oss på å ikkje kunne dra avgarde te Bolivia pga opptøyar i hovudstaden. men etter nokre timar med grining (tove) og latter (elisabet) ja, me reagerar ulikt som menneskjer, fekk med den glade nyheita om at me allikevel får dra te Bolivia i morgo tidleg. me frydar oss!
men dette er ikkje enden på visa.
grunna helsemessige årsakar får ikkje lillian (ho eine på teamet) lov til å vere med. så nå har teamet vårt gått frå å vere 5 til 4 til 3.
fleksible - me? jaurå.

i den anledningen vil me med dette ynskje lillian masse lykke te vidare. me vil tenkje på deg og hugse på deg i bønn. og sjølvsagt fylgja med på din eksellente, stadig oppdatera blogg! med 3 ord vil me teslutt omtala deg, lillian:
- omsorgsfull
- kontrollfreak ;)
- effektiv bloggoppdaterar

(som ein liten parantes kan dykk andre teama godt leggje igjen ei helsing om korleis dykk heve det der i den vide verda. forøvrig alle andre og.)

Bolivia - you give me fever

sjallabais!

siste dagen i vårt vakre heimland. no sitt me, team bolivia, forlatt te oss sjølve i hurdal. alle andre teama har reist ut til kvart sitt land, mens me skal ikkje reise før natt til sundag. rastlause som få med maur i baken (mora di er naken) er me nå.

i bolivia har me fått ulike arbeidsoppgaver. etter mykje om og men og jada neida, har me kome fram til følgjande resultat:
tove skal jobbe i ein menighet saman med lillian. elisabet på ein barneheim (shalom) saman med birgitte.

den siste dagen før avreise har me følgjande planar:
- vasking
- pakking
- kafebesøk
- gå tur i den norske natur
- eting
- slækking
- ringe rundt omkring

fredag 28. september 2007

kvila med teamet

kvalitetstid med teamet stod på agendaen frå måndag til tysdag. "kvila" gav oss husrom og peiskos med bonanzarunder og poker. ein av dei største utfordringane med reisen til bolivia er nettopp dette med å jobbe i eit team. 5 tilfeldige jenter plassert saman, med ulike bakgrunnar, meiningar, ynskjer og mål skal samkjørast. denne hytteturen gav oss ein god start.
nye sider ved teammedlemmane:
- birgitte: kjem med grove vitsar (og leikar)
- lillian: bonanzaeksperten
- minda: despo etter sjokolade
- tove: dritredd for mørkre
- elisabet: dronninga

torsdag 27. september 2007

sliten opel, nye opplevingar

fredag reiste me saman med nye venner på biltur. planen var å bruke tre timer til nissedal, men på grunn av ekstremt dårlige stedssanser og elendig kartlesing brukte med pluss/minus 4 timer ekstra tid i den slitte opelen. opel fossli. me va innom både kvitsund, brødbaking, morgenbading, bibelen, jatting, fjasing, nissedal, ingebjørg, geir sitt hus, yatzi, gåtur, hot tub, firhjuling, toves hus, kari eklund. i løpet av

turen vart me bedre kjent og fann ut: - mary har eit godt auge te geir sin lillebror (12 år)

- geir har ein naturlig negativ innstilling til alt

- fredrik kan spela piano (me snakke blues-improvisasjon)

- elisabet har ein naturlig positiv innstilling til alt

- tove rakkar ned på kjøyringa te elisabet når ho kjøyrer

måndag 10. september 2007

haikeferd til hovudstaden


det var ein gong langt borte at tre fattige studentar ville færra te oslo. målet var å bruke tommel opp for å få transport. dette gjekk som kaffi i koppen. "nada problemo" sa me og blei bedre kjent med kvarandre, ei nyreligiøs alternativ dame og ein snasen nyutdanna lege. me bruka berre tre kvarter meir enn kva toget hadde bruka. "nada problemo".



me fant mellom anna ut dette:
- fredrik har opptil fleire mindre mandige sider
- tove har ein staselege koffert
- elisabet er haikeeksperten

"no problemo"

som dykk sikkert forstår har me og starta med spanskøving der me høyrar og såleis gjentek på spansk. "habla castelllano? Si, señorita! Hablo un poco castellano"

søndag 26. august 2007

Gå ut senteret






tuppen og lillemor (som me likar og kalla oss sjølve) har tatt steget inn på gå-ut senteret. her vil me lære å gå ut og lyse rundt uss. ellers brenn me for krig, fred og kjærlighet lissom - skal redde verda! i mellomtida kosar me uss med bomhenging og djupe bøkar.













talar me volleyball?

sida me no har komi te gus har me både opplevd og erfart mykje. ikkje berre det om å vere menneske, men også det å kunne kommunisere med ulike kulturar. huset me bor i velgjar me å kalla ein bangalow av det moderne slag. der kan me leva og bu som ingen kunne tru saman med 7 andre jentur. me spelar mykje volleyball og held uss i form.

tilstanden me befinn uss i no: litt slappe i kroppen, men sjela er god. påsar under augun og bleike om nebbet. latteren sitt laust og praten sitt hardt.

over og tut.