Me var tilfredsstilla. Nøgde. Me hadde ein plan!
Sidan me ikkje har visum i Bolivia skulle Gå ut senteret betale for ein reise ut av landet når me måtte det etter 90 dager. Dette skulle kombinerast med ferieplanane våre slik at det ville bli billigare for oss.
Men så kom ”faren” fra vertsfamilien til Tove inn i bildet. Han har ein venn. Vennen arbeider på emigrasjonskontoret i Bolivia. Han kunne fikse oss oppholdstillatelse for dei mnd me skal vere her. Me treng ikkje dra ut av landet. Me treng berre få eit stempel i passet. For 90 dager. Så for 90 nye. ”Faren” gliste tilfredsstilla. Nøgd.
Me hadde ein plan..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
så dere likte ikke helt plan b eller hva?? hehe.
Det der høres veldig korrupsjon ut da... Det kan vel ikke en kristen organisasjon som GUS tillate?
Syns nok det hoertes litt fishy ut me saanne visumstempel gjennom en venns venn.. Likevel er det vel fortsatt en naturlov at soete jenter kommer unna med det meste?..
-Boerge
Ånei! Det va ikkje bra! Men det ordna sej alltid jenter! Mens ej va i Israel har brannmannen gått ut av IDOL og Linnea. Håpe alt står bra til likevel, ej følle me å ber for dokke! Klemma frå Lillian
hehe
Plan C: dere kommer alle til La Paz, besøker meg og Thor Haakon på barnehjemmet, henger litt i La Paz; spiser en is eller no sånt. Og så drar alle sammen til Titicaca (=titibæsj.. det er helt sant!)og går gjennom passkontrollen til Peru, snur oss og går gjennom på nytt slik at vi får stempel og er tilbake i Bolivia. Deretter setter vi oss ned på bakken, fornøyde med oss selv og stirrer utover Titicaca.
johannesibolivia.blogspot.com
-oppdagteringer hver uke!!
Legg inn en kommentar