laurdag 26. januar 2008
søndag 13. januar 2008
Don´t cry for me Argentina
naa sitter vi i Buenos Aires - den gigantiske hovedstaden i Argentina. etter 18 timer med buss fra mindre koselige Salta (liten by i landet) kom vi frem i dag tidlig til 32 grader. dagen har gaatt med til daffing i parken, tusling i byen, shopping, tango paa gata, turistbildetaking.
vi har ferie. og vi nyter det.
har vaert i Santa Cruz, Salta, Buenos Aires. reiser videre til Mar del Plata om noen dager. der venter argentinas kyst og strender paa oss.
bilder kommer.
vi har ferie. og vi nyter det.
har vaert i Santa Cruz, Salta, Buenos Aires. reiser videre til Mar del Plata om noen dager. der venter argentinas kyst og strender paa oss.
bilder kommer.
Año nuevo
godt nyttaar folkens! julaften hjemmefra var nok litt stusselig, men nyttaarsaften gjorde opp i massevis! me saag ein rakett i loepet av heile kvelden. spiste gris med menigheten. fekk mange gode klemmer og ord. hadde ansvar for underholdninga.
saa. seinere. takterrassen vaar var stivpynta, i likhet med velkomstdrinkene. ungdommene fra menigheten hadde rytme i kroppen! vi hang oss med og dansa salsa til madrugada (morgengry) under stjernehimmelen.
saa. seinere. takterrassen vaar var stivpynta, i likhet med velkomstdrinkene. ungdommene fra menigheten hadde rytme i kroppen! vi hang oss med og dansa salsa til madrugada (morgengry) under stjernehimmelen.
torsdag 20. desember 2007
Mañana, mañana
Cochabamba ville me te. Nattbuss i 12 timar. Svettelukt blanda med tåfis. Doene underveis: tråkka i bæsj, bæsj på dosetet, gikk ikke an å spyle ner. Har me blitt herda? Jepsipepsi. Bodde på shabby hostell m/fellesbad og -dusj.
Høgdepunkt
Me gjekk på teater og såg ein jalla boliviansk versjon av Grease, bowla, gjekk opp te Kristusstatuen, besøkte sjukehuset der tove vart fødd. Fullkommen lykke. Tusla på verdas (trur me, jalfal sør-amerikas) største utemarked. Overflod av deilige fruktar, smutissar, instrumenter, kleu (kler) og alt anna mogleg tenkeleg.

Då me skulle gå ner trappa frå Kristusstatuen vart me fraråda på det sterkaste å gå ner. Ein som selde vatn på toppen sa at han hadde sett 10 menn m/kniv som venta klare te å overfalla oss. Me hadde på oss pass, visakort, penger, fotoapparat, vindushviskere, steiner me hadde samla, ja det var vel det. Så me tok taxi. Just in case. Men steike kor me undrar oss ka som kunne oppstått.
Tranquilo en Sucre
Nå har me ferieplanane klare for to uker rett etter nyttår! Ein liten tur innom Santa Cruz, by i Bolivia, før me setter snutane mot Salta, Argentina. Veit ingenting om den byen, men det var det billigaste alternativet. Gledar uss!
No sit me (elisabet) her og dullar med vårt nye husdyr, skilpadda. har fått navnet Tømmermannen. Det er ein julegåve te birgitte frå uss to. stas.
Julaften
- tre nøtter til askepott på dvd + graut
- lage julemiddag til mentor m/familie og kåken, her snakker vi ribbe m/patter på
- kl 23 feire med saman med kvar våre vertsfamilier på boliviansk vis til seint på natt
- 25. desember skal me tilbringa på barneheimen og på kvelden opptre med skodespel og sang i menigheten
god jul og godt nyttår våre kjære blogglesarar!
Ps: det er mange som har mast om adressa vår:
Kjell – Einar Barreth
Casilla 930
Sucre
Bolivia
(merk konvolutten bakpå med navna våre..)
Høgdepunkt
Me gjekk på teater og såg ein jalla boliviansk versjon av Grease, bowla, gjekk opp te Kristusstatuen, besøkte sjukehuset der tove vart fødd. Fullkommen lykke. Tusla på verdas (trur me, jalfal sør-amerikas) største utemarked. Overflod av deilige fruktar, smutissar, instrumenter, kleu (kler) og alt anna mogleg tenkeleg.
Då me skulle gå ner trappa frå Kristusstatuen vart me fraråda på det sterkaste å gå ner. Ein som selde vatn på toppen sa at han hadde sett 10 menn m/kniv som venta klare te å overfalla oss. Me hadde på oss pass, visakort, penger, fotoapparat, vindushviskere, steiner me hadde samla, ja det var vel det. Så me tok taxi. Just in case. Men steike kor me undrar oss ka som kunne oppstått.
Tranquilo en Sucre
Nå har me ferieplanane klare for to uker rett etter nyttår! Ein liten tur innom Santa Cruz, by i Bolivia, før me setter snutane mot Salta, Argentina. Veit ingenting om den byen, men det var det billigaste alternativet. Gledar uss!
No sit me (elisabet) her og dullar med vårt nye husdyr, skilpadda. har fått navnet Tømmermannen. Det er ein julegåve te birgitte frå uss to. stas.
Julaften
- tre nøtter til askepott på dvd + graut
- lage julemiddag til mentor m/familie og kåken, her snakker vi ribbe m/patter på
- kl 23 feire med saman med kvar våre vertsfamilier på boliviansk vis til seint på natt
- 25. desember skal me tilbringa på barneheimen og på kvelden opptre med skodespel og sang i menigheten
god jul og godt nyttår våre kjære blogglesarar!
Ps: det er mange som har mast om adressa vår:
Kjell – Einar Barreth
Casilla 930
Sucre
Bolivia
(merk konvolutten bakpå med navna våre..)
torsdag 29. november 2007
laurdag 24. november 2007
Slåsskamper, granater og maxi yatzy
I skrivende stund sitter vi i vårt nye hus med oppimot 40 timer bak oss her inne (hvis vi ser bort i fra de tre-fire turene til den lokale fruktsjappa, joggeturen, timene på soltaket og middag på restauranten 100 m lenger vekke). Vi har fått portforbud fra mentor (han har peiling).
Vi er bleike nordmenn som ikke skjønner helt omfanget av det som foregår i Sucre nå. Konflikten om hva som skal være hovedstad og noen grunnlovsstridigheterer det som styrer det hele. For litt siden kom ingen varer inn i byen på grunn av blokkader og prisene steg.
Ute har gatene i sentrum i dag vært fulle av slåsskamper, granater, tåregass, indianere (landsbybeboerne).
Samtidig har vi storkost oss inne med maxi yatzy, settlers, masse spising. Snakket en time spansk. Utarbeidet en nokså hardbarka intern humor. Brukt synonymordboka fra word for å kunne skrive dette innlegget med ordet: utarbeidet, ja norsken falner litt. Hatt fisekonkurranse:poeng for varighet, lukt og lyd. Vinneren er anonym. Elisabet har tatt fotbad og Tove manikyr.
Kontrastene er store.
Tankene våre flyr innom både det ene og det andre.
Er dette starten på en borgerkrig? Eller er det bare en av de mange demonstrasjonene og småopprørerne som om en dag eller to vil gå over? Må vi evakueres ut av landet? Er vi naive: krydder i hverdagen. Foreløpig er vi avslappa og tar dette med knusende ro. Tror det vil gå over om litt.
Men vem vet, inte du, vem vet, inte jag! Vi vet ingenting nu, vi vet ingenting i dag..
Vi er bleike nordmenn som ikke skjønner helt omfanget av det som foregår i Sucre nå. Konflikten om hva som skal være hovedstad og noen grunnlovsstridigheterer det som styrer det hele. For litt siden kom ingen varer inn i byen på grunn av blokkader og prisene steg.
Ute har gatene i sentrum i dag vært fulle av slåsskamper, granater, tåregass, indianere (landsbybeboerne).
Samtidig har vi storkost oss inne med maxi yatzy, settlers, masse spising. Snakket en time spansk. Utarbeidet en nokså hardbarka intern humor. Brukt synonymordboka fra word for å kunne skrive dette innlegget med ordet: utarbeidet, ja norsken falner litt. Hatt fisekonkurranse:poeng for varighet, lukt og lyd. Vinneren er anonym. Elisabet har tatt fotbad og Tove manikyr.
Kontrastene er store.
Tankene våre flyr innom både det ene og det andre.
Er dette starten på en borgerkrig? Eller er det bare en av de mange demonstrasjonene og småopprørerne som om en dag eller to vil gå over? Må vi evakueres ut av landet? Er vi naive: krydder i hverdagen. Foreløpig er vi avslappa og tar dette med knusende ro. Tror det vil gå over om litt.
Men vem vet, inte du, vem vet, inte jag! Vi vet ingenting nu, vi vet ingenting i dag..
torsdag 15. november 2007
Plan B?
Me var tilfredsstilla. Nøgde. Me hadde ein plan!
Sidan me ikkje har visum i Bolivia skulle Gå ut senteret betale for ein reise ut av landet når me måtte det etter 90 dager. Dette skulle kombinerast med ferieplanane våre slik at det ville bli billigare for oss.
Men så kom ”faren” fra vertsfamilien til Tove inn i bildet. Han har ein venn. Vennen arbeider på emigrasjonskontoret i Bolivia. Han kunne fikse oss oppholdstillatelse for dei mnd me skal vere her. Me treng ikkje dra ut av landet. Me treng berre få eit stempel i passet. For 90 dager. Så for 90 nye. ”Faren” gliste tilfredsstilla. Nøgd.
Me hadde ein plan..
Sidan me ikkje har visum i Bolivia skulle Gå ut senteret betale for ein reise ut av landet når me måtte det etter 90 dager. Dette skulle kombinerast med ferieplanane våre slik at det ville bli billigare for oss.
Men så kom ”faren” fra vertsfamilien til Tove inn i bildet. Han har ein venn. Vennen arbeider på emigrasjonskontoret i Bolivia. Han kunne fikse oss oppholdstillatelse for dei mnd me skal vere her. Me treng ikkje dra ut av landet. Me treng berre få eit stempel i passet. For 90 dager. Så for 90 nye. ”Faren” gliste tilfredsstilla. Nøgd.
Me hadde ein plan..
Abonner på:
Innlegg (Atom)