nyheter fra sucre

VG nytt om Sucre:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=186775

Slåsskamper, granater og maxi yatzy

I skrivende stund sitter vi i vårt nye hus med oppimot 40 timer bak oss her inne (hvis vi ser bort i fra de tre-fire turene til den lokale fruktsjappa, joggeturen, timene på soltaket og middag på restauranten 100 m lenger vekke). Vi har fått portforbud fra mentor (han har peiling).

Vi er bleike nordmenn som ikke skjønner helt omfanget av det som foregår i Sucre nå. Konflikten om hva som skal være hovedstad og noen grunnlovsstridigheterer det som styrer det hele. For litt siden kom ingen varer inn i byen på grunn av blokkader og prisene steg.

Ute har gatene i sentrum i dag vært fulle av slåsskamper, granater, tåregass, indianere (landsbybeboerne).

Samtidig har vi storkost oss inne med maxi yatzy, settlers, masse spising. Snakket en time spansk. Utarbeidet en nokså hardbarka intern humor. Brukt synonymordboka fra word for å kunne skrive dette innlegget med ordet: utarbeidet, ja norsken falner litt. Hatt fisekonkurranse:poeng for varighet, lukt og lyd. Vinneren er anonym. Elisabet har tatt fotbad og Tove manikyr.

Kontrastene er store.

Tankene våre flyr innom både det ene og det andre.
Er dette starten på en borgerkrig? Eller er det bare en av de mange demonstrasjonene og småopprørerne som om en dag eller to vil gå over? Må vi evakueres ut av landet? Er vi naive: krydder i hverdagen. Foreløpig er vi avslappa og tar dette med knusende ro. Tror det vil gå over om litt.

Men vem vet, inte du, vem vet, inte jag! Vi vet ingenting nu, vi vet ingenting i dag..

Plan B?

Me var tilfredsstilla. Nøgde. Me hadde ein plan!
Sidan me ikkje har visum i Bolivia skulle Gå ut senteret betale for ein reise ut av landet når me måtte det etter 90 dager. Dette skulle kombinerast med ferieplanane våre slik at det ville bli billigare for oss.

Men så kom ”faren” fra vertsfamilien til Tove inn i bildet. Han har ein venn. Vennen arbeider på emigrasjonskontoret i Bolivia. Han kunne fikse oss oppholdstillatelse for dei mnd me skal vere her. Me treng ikkje dra ut av landet. Me treng berre få eit stempel i passet. For 90 dager. Så for 90 nye. ”Faren” gliste tilfredsstilla. Nøgd.

Me hadde ein plan..

Shalom es mi casa

barna paa barnehjemmet
- innpaaslitne
- mangler kjaerlighet
- lukter annerledes
- hullete sko
- gode klemmer
- smaa hender
- vasker klaer for haand
- opptatt av Jesus
- omsorgsfulle
- vet aa bruke daadyroeyne
- gla i aa danse til barnehjemmet
- lett aa bli gla i

oss paa barnehjemmet
- lukter annerledes
- ubehagelig at ungene bruker klaerne vaare til aa snyte seg
- byfiser paa landet
- slitne
- later som vi forstaar mer enn halvparten av det ungene sier
- mottar tillit i massevis
- vimser rundt og kjenner ikke rutinene enda
- driver engelskundervisning og oppdatering av hjemmeside til barnehjemmet
- spiser mye havrekjeks

siden sist har vi ogsaa opplevd bursdagsfeiring av en ettaaring - "lillebroren" til elisabet. det bestod i brusdrikking, kakespising og underholdning av en masete, slitsom, braakete, ekkel innleid klovn i hele tre timer! var passe daffe etterpaa.

om ei uke flytter vi fra vertsfamiliene vaare til den fine kaaken! det er veldig trist aa flytte fra "familiene" vaare som vi har blitt godt kjent med og blitt tatt godt vare paa. men samtidig blir det godt aa bo sammen i teamet og leiligheten er nesten for fin for oss. eget soltak, stort kjoekken, fin stue, mange rom og tre etasjer. denne kaaken skal vi dele med Knut Sigurd, en annen nordmann.

avslutter med et visdomsord: ikke dra mannen i halen foer du har slaatt han i nasen!